Keratokonus og UV-A - Riboflavin - Crosslinking av hornhinnen ( CXL )

Keratokonus

Keratoconus er en sykdom i hornhinnen som kan føre til redusert syn. Man finner tilstanden hos en av 2000 personer. Årsaken til sykdommen er i de fleste tilfeller ukjent. Arvelige faktorer kan være av betydning (hos 10 - 20%). Det finnes da flere tilfeller av tilstanden i samme familie. Det er anført at kraftig og hyppig gniing av øynene i årevis hos allergikere, kan øke risikoen for sykdommen.

Symptomer og forløp

Ved keratokonus kommer det en frembukning ("konus") og fortynning av hornhinnens nedre del over tid. Hornhinnen er en viktig del av øyets optikk. Forandring av hornhinnens form fører til uskarpt syn, utstråling fra lyskilder, blending og lysømfintlighet. I tidlige faser kan dette korrigeres med briller eller kontaktlinser slik at synet blir skarpt og normalt. Dersom tilstanden utvikler seg vil ikke synet kunne bli skarpt med briller. Dette kan man lettere kompensere med kontaktlinser som "glatter ut" ujevnheter. De fleste pasienter får vesentlig bedre syn med kontaktlinser enn briller. Over tid kan det bli store problemer også med linsetilpasning. I mange tilfeller må man da gripe til hornhinnetransplantasjon.

Vi skjelner mellom to typer av keratokonus. Det er den stabile form ("form fruste keratokonus") og den "progressive form" hvor synet stadig blir dårligere over tid.

"Form fruste keratokonus" skal være ti ganger så hyppig som den progressive. Den stabile form gir vanligvis lite symptomer og kan korrigeres med briller. Den oppdages oftest ved en tilfeldighet ved øyeundersøkelse. For å være sikker på diagnosen må pasienten ha vært fulgt i årevis uten at keratokonus har vist tegn til forverrelse.

Den progressive form kan begynne så tidlig som i tenårene. Brillekorreksjon blir stadig vanskeligere. Man får uregelmessig hornhinneskjevhet ("astigmatisme") som best kan korrigeres med kontaktlinser. I en fase av sykdommen gir det godt syn. Utvikles sykdommen videre kan det etter hvert bli problemer selv med harde kontaktlinser. Den tradisjonelle behandling for dette er hornhinnetransplantasjon som ikke sjelden medfører bivirkninger og komplikasjoner.

Sikker diagnose av tilstanden i tidlig fase kan kun stilles ved anvendelse av spesialutstyr som analyserer hornhinnens topografi og tykkelse.

UV-A - Riboflavin - Crosslinking (CXL)

Ved denne behandling dannes det kryssforbindelser mellom bindevevsfibrene (de kollagen fibriller) i hornhinnen. Hornhinnevevet får derved øket styrke slik at utbukningen (konus) stopper. I noen tilfeller ser man over tid at konus blir mindre, men hensikten med behandlingen er først å fremst å stoppe utviklingen av sykdommen slik at man slipper hornhinnetransplantasjon.

Ved behandlingen fjerner vi noe av det overfladiske cellelag på hornhinnen. Deretter drypper vi på riboflavin (vitamin B2) øyedråper til det er rikelig mengde i hornhinnen og øyets kammervæske. Så bestråles hornhinnen med ultrafiolett lys (UV-A) av en bestemt bølgelengde og intensitet som er justert slik at ikke dypere øyestrukturer skades. Hornhinnen må ha en viss tykkelse for at man trygt kan gjøre dette.

Ved avslutningen av behandlingen er der et sår på hornhinnens forflate. Vi legger på antibiotika og en bandasje-kontaktlinse som fjernes etter noen dager. På grunn av såret på hornhinnen oppleves smerter de første døgn. Synet er redusert i de første 6 - 8 uker. Etter dette kan man forvente en like god eller bedre synskarphet enn det man hadde før operasjonen. Brille eller kontaktlinsebruk kan man ikke forvente å slippe. Resultatene er best hos personer under 35 år som ikke har langt utviklet sykdom.

Riboflavin dryppes på hornhinnen.                                              Bestråling av hornhinnen med UV-A i 30 minutter.